Author Archives: Bjarne Røsjø

Høy inntekt gir høy strømstøtte

Statistisk sentralbyrå har undersøkt saken og funnet et flaut faktum: Det er de som har høyest inntekt som får mest strømstøtte.

Det er kjent fra før at de rikeste blant oss forbruker mye mer energi enn de som har dårlig råd. I 2020 dokumenterte en internasjonal forskergruppe også at den rikeste ene prosenten av verdens befolkning står for mer enn dobbelt så store klimagassutslipp som den fattigste halvparten av verdens befolkning. Det kan du lese mer om i mitt blogg-innlegg fra 3. september om «Sosialdemokratiets dødskyss«.

Nå har Statistisk sentralbyrå avdekket en norsk versjon av denne skjevheten: Siden strømforbruket øker med inntekt, får de med høyest inntekt i gjennomsnitt mest støtte. For eksempel fikk de 10 prosentene av husholdningene med høyest inntekt over dobbelt så mye i strømstøtte i perioden desember 2021 til mars 2022, sammenlignet med husholdningene med lavest inntekt.

Les rapporten fra SSB:

Statistisk sentralbyrå: Slik har høye strømpriser påvirket husholdningenes økonomi. Publisert 15. september 2022.

– Med enkle grep kan vi løse strømkrisen

Tore Jacobsen, kommunikasjons- og formidlingsansvarlig i Energisenteret, har en interessant kronikk på NRK Ytring. Det er lett å innføre en ordning med fastpris på strømmen inntil en viss mengde forbruk, mener Jacobsen.

Det har etter hvert blitt ganske mange som taler for en kvoteordning eller topris-ordning for elektrisk kraft til husholdninger, men regjeringen lukker øynene og later som om det eneste alternativet til dagens galimatias er en ren maksprisordning. Vi får bare kjøre på, før eller siden må også regjeringen fatte poenget.

Det er lett å innføre en fastpris på strømmen inntil en viss mengde forbruk, skriver Jacobsen. Gjennomsnittsforbruket i dag ligger rundt 31.000 kWh i året for våningshus, 26.000 kWh for enebolig, 17.000 kWh for rekkehus og 11.000 kWh for en leilighet. Er det da rett at staten bidrar med å hjelpe inntil 60 000 kWh i året?

Les hele kronikken på NRK Ytring:
Tore Jacobsen: Fastpristrikset. Publisert 12. september 2022

Er det mulig å ta tilbake den norske vasskrafta?

Spørsmålet i overskriften kommer i et innlegg fra RV-politikeren Erling Folkvord, som svarer «ja» i det samme innlegget. Det er tre grep som må tas, mener Folkvord.

Erling Folkvord minner om at Stortinget i 1906 vedtok en lov som sikret norsk kontroll over vannkraften og dermed la grunnlaget for aluminiumsproduksjon og annen kraftkrevende industri bygd på billig vannkraft.

I 1990 begynte snuoperasjonen som har gitt oss det dysfunksjonelle strøm-markedet vi har i dag. Erling Folkvord peker på tre faktorer som kan skape en vei ut av uføret:

1: En ny lov som innfører et toprissystem for husholdningene

2: Strømpriser for næringslivet som ikke raserer bedrifter og arbeidsplasser

3: Omlegging av kraftsalget til EU og Storbritannia, slik at prisene der ute ikke påvirker strømprisen til kunder i Norge.

Les hele innlegget:
Nationen Debatt: Er det muleg å ta tilbake den norske vasskrafta? Publisert 11. september 2022

Strømeksporten er ikke solidaritet

Aslak Sira Myhre har et bra innlegg i Dagsavisen: Den norske strømeksporten til Europa har ingenting med solidaritet å gjøre, slik bransjens talsmenn prater om.

— Ingen av milliardene av kroner som folk betaler ekstra til kraftselskap, nettleie eller stat kommer folk i Europa til gode. De gjør energispekulanter rikere, og de fyller stats- og kommunekasser. De gir gode bonusutbetalinger til sjefer i private og offentlige kraftselskaper, men det hjelper ikke en eneste av de fem millioner britiske husstandene som ikke klarer å betale strømregningen. Det norske prisnivået er ikke solidarisk, det er absurd, skriver Sira Myhre.

Det er ofte vanskelig å finne igjen artikler på nettet etter noen dager. Derfor har jeg begynt å dele de beste artiklene via min blogg. Dermed kan de kanskje bli lettere å finne igjen, i alle fall for meg selv. Her er Sira Myhres innlegg i Dagsavisen:

Aslak Sira Myhre i Dagsavisen: Adjø solidaritet. Publisert 9. september 2020

Strømprismodellen: Dumhet og ondskap

Professor Morten Jerven ved NMBU har en sprakende, gnistrende kronikk i Klassekampen: Om du ikke er fly forbanna, er det fordi du ikke har skjønt strømprismodellen.

Det skrives mye om strømprisene om dagen, men det er ofte vanskelig å finne igjen artikler på nettet etter noen dager. Derfor har jeg begynt å dele de beste artiklene via min blogg. Dermed kan de kanskje bli lettere å finne igjen, i alle fall for meg selv.

Dum eller ond? I debatten om strømprismodeller har Jerven kommet til at vi hovedsakelig har med dumskap å gjøre fra politikerne sin side, mens kraftprodusentene stort sett havner i den andre kategorien. Han har grunn til å tro at våre kraftprodusenter framstiller modellen feilaktig, for å sørge for at modellen de selv har stor fordel av, skal bestå.

Her er linken til Morten Jervens kommentar i Klassekampen: Dum eller ond? Publisert 6. september 2022.

Grusomme vintre og markedsstyring

EU vil gripe inn i energimarkedet. Kan vi håpe at norske sosialdemokrater tør tenke en lignende tanke? Det spørsmålet blir stilt av Dagsavisens kommentator Jo Moen Bredeveien.

Det skrives mye om strømprisene om dagen, men artikler på nettet har det med å bli borte igjen. Derfor har jeg begynt å dele de beste artiklene via min blogg. Dermed kan de kanskje bli lettere å finne igjen.

Her er linken til en interessant kommentar av Jo Moen Bredeveien:

Dagsavisen: Grusomme vintre og markedsstyring. Publisert 1. september 2022

«Elefanten i Ap-rommet»

Markedets lov skyller over landet vårt. Hvorfor står Arbeiderpartiet på sidelinja og lar det skje? Spørsmålet kommer fra AP-medlemmet John Ivar Liverød, som har skrevet om saken på debattsiden hos FriFagbevegelse.no, ei nettavis med artikler og innlegg om arbeidslivet og fagbevegelsen.

Det skrives mye om strømprisene om dagen, men artikler på nettet har det med å bli borte igjen. Derfor har jeg begynt å dele de beste artiklene via min blogg. Dermed kan de kanskje bli lettere å finne igjen.

Her er linken til John Ivar Liverøds interessante artikkel:

Fri Fagbevegelse: «Elefanten i Ap-rommet». Publisert 1. september 2022

Sinnssvake strømpriser er sosialdemokratiets dødskyss

Det finnes en enkel oppskrift på å få kontroll med de galopperende strømprisene: Vi må gjeninnføre sosialdemokratiet i Norge. Dessverre har flertallet av norske politikere glemt at det går an å regulere markeder; isteden er det nå kraftmarkedet som regulerer politikerne.

Produksjon og distribusjon av elektrisk kraft bør være et samfunnsansvar, ikke et spekulasjonsobjekt.

Sosialdemokratiet – med en markedsøkonomi som står under demokratisk og politisk kontroll – er den beste samfunnsordningen som er oppfunnet. Det er min freidige påstand at de fleste nordmenn i prinsippet er sosialdemokrater i sine hjerter, i den forstand at de til en viss grad ønsker statlig regulering av bedrifter og markeder – uansett om de stemmer Ap, Høyre, KrF, Venstre eller Sp.

I sosialdemokratiet har vi private bedrifter som konkurrerer med hverandre om å levere varer og tjenester. Men bedriftene får ikke lov til å forurense lufta og vannet vårt, de får ikke lov til utbytte arbeidstakere, de får ikke lov til å drive med innsidehandel av aksjer, prissamarbeid er ulovlig ifølge konkurranseloven, og så videre.

Les mer

«Vi skjøt hver jævla kommunist, og Gustavsen især»

«Vi vil fylle våre badekar med Unge Høyres blod», sang man i venstreradikale kretser på 1970-tallet. Men at ungdomsorganisasjonen i Anders Langes parti – det senere Fremskrittspartiet – hevnet seg med å lage tilsvarende nidviser, er det ikke mange som vet.

Drikkeviser som denne er uløselig forbundet med årsmøter i Fremskrittspartiet. Men på 1970-tallet hadde de også saftigere saker i omløp!

Jeg kjenner opptil flere mennesker med et sterkt samlerinstinkt (ingen nevnt, ingen glemt). Nå har det blitt min oppgave å sortere og sanere i arkivet som tilhører en samle-interessert slektning, og den jobben kan være både kjedelig og støvete. Men heldigvis: Av og til dukker det opp vaskeekte gullkorn i kaoset.

Først, litt folkeopplysning. På 1970-tallet var det ganske vanlig i venstreradikale kretser å synge om den kommende revolusjonen noen fantaserte om (ikke jeg, men jeg hang litt i utkanten av miljøet). En ofte framført sang gikk som dette:

Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod
Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod
Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod!
When the red revolution comes!

Les mer

I TØMMERFLØITEN FOR 50 ÅR SIDEN

Bildet viser det som er igjen av demningen som gjorde de tre Kjerrmåsatjerna til et stort tjern, som Konrad og kameratene kunne bruke til tømmerfløting.
Oppslagsbildet: Det vesle som er igjen etter demningen som gjorde tre små tjern til et stort Kjerrmåsatjern.
Konrad Røsjø (1870-1952) deltok i tømmerfløting i Østmarka da han var tenåring, sammen med broren Hans Julius (1865-1930). Senere ble han bruksbestyrer i Rausjø. Foto: Privat / Turid Røsjø Sodeland.

Konrad Røsjø skrev flere tekster som ble publisert i Morgenposten på 1930-tallet, og som gir et unikt innblikk i Østmarkas nære historie. Her forteller Konrad om da han som 14-åring var med på tømmerfløting i 1885.

«Vi var av skogfullmektigen tilsagt å møte ved Kjerrmåsatjerna1 for å delta i tømmerfløiten, og da min bror og jeg2, samt min jevnaldrende kamerat Julius, kom, var der samlet noen og tyve mann som gikk i gang med utslaget av det tømmer som lå i store velter ved Kjerrmåsabekken. Det var tømmer i de tider, ikke som nu noen pinner bare, nei topp under 7 ½ tomme var sjelden den tid og toppmålet på det tykkeste nær op til 24 tommer.

Min kamerat var 15 og jeg 14 år. Vi fikk plass som utstikkere, dvs. vi måtte lede tømmeret gjennom sundet og ut på sagdammen. Vi stakk mest ut fra land, men måtte ofte ta to stokker og stå på for med dem å bomme tømmeret ut.
Arbeidet gikk med liv og lyst. Det dundret som torden hele dagen av utslaget fra de høie tømmervelter, og latter og tilrop høres fra alle kanter, hvis en var så uheldig å jumpe i vannet. Enda det var ute i mai, var der sne mellom og under lunnene.

Les mer
Eldre innlegg