«Vi skjøt hver jævla kommunist, og Gustavsen især»

«Vi vil fylle våre badekar med Unge Høyres blod», sang man i venstreradikale kretser på 1970-tallet. Men at ungdomsorganisasjonen i Anders Langes parti – det senere Fremskrittspartiet – hevnet seg med å lage tilsvarende nidviser, er det ikke mange som vet.

Drikkeviser som denne er uløselig forbundet med årsmøter i Fremskrittspartiet. Men på 1970-tallet hadde de også saftigere saker i omløp!

Jeg kjenner opptil flere mennesker med et sterkt samlerinstinkt (ingen nevnt, ingen glemt). Nå har det blitt min oppgave å sortere og sanere i arkivet som tilhører en samle-interessert slektning, og den jobben kan være både kjedelig og støvete. Men heldigvis: Av og til dukker det opp vaskeekte gullkorn i kaoset.

Først, litt folkeopplysning. På 1970-tallet var det ganske vanlig i venstreradikale kretser å synge om den kommende revolusjonen noen fantaserte om (ikke jeg, men jeg hang litt i utkanten av miljøet). En ofte framført sang gikk som dette:

Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod
Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod
Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod!
When the red revolution comes!

Teksten er jo ikke veldig kreativ, men det var morsomt å synge den i rødvinsfylla. Melodien er hentet fra protestsangen «John Brown’s Body», som kanskje er mest kjent i den amerikanske musikeren Pete Seegers fengende versjon. Men melodien er også eldre enn som så: Den har røtter helt tilbake til den amerikanske borgerkrigen, og da kan den hete «The Battle Hymn of the Republic». Du kan lese mer om melodiens historie her på Wikipedia.

Ironivarsel: Vi ble svimle av neseblod!

Sarte sjeler må straks få beskjed om følgende: Vi mente det jo ikke bokstavelig, at vi skulle slakte Unge Høyre-folk og fylle badekarene våre med blodet deres. Dette var en ironisk sang som gjorde nesten like mye narr av de rettroende kadrene i AKP-ml som av sossen i Unge Høyre. De fleste av oss ble antakelig svimle bare av litt neseblod.

På høyresiden i det politiske landskapet skjer det fortsatt fra tid til annen at folk finner spor etter denne sangen og forlanger at nåværende Rødt-medlemmer skal ta et oppgjør med de voldsromantisende holdningene som sangteksten gir uttrykk for. Da skulle de bare visst hva som ble sunget da Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) hadde årsmøter! Fei for egen dør, æsse! ALP er (i parentes bemerket) forløperen til Fremskrittspartiet og ble stiftet av Anders Lange i 1973.

Oi, de var voldsromantiske også på høyresida!

Beviset på at også Anders Langes «hundegutter» kunne være blodtørstige, fant jeg midt mellom nysekulene mens jeg bladde gjennom en bunke med støvete og vilt usorterte dokumenter. Plutselig holdt jeg noen gulnede papirer i hånden, som ved nærmere ettersyn viste seg å være et hefte med sangtekster som var blitt distribuert blant medlemmer i ALPs ungdomsparti. På heftets forside hadde min slektning tilføyd med håndskrift og rødt blekk: Alps årsmøte i Molde 76. Det årsmøtet gikk av stabelen tre år etter at partiet var blitt stiftet, og ett år før partiet skiftet navn og ble til Fremskrittspartiet.

Hundeguttene drømte til og med om å henge Mao i et epletre. Store ambisjoner!

Jeg vet ikke om sangene i heftet ble sunget i plenum, eller under fyllefestene på hotellrommet seinere på kvelden og utover i de tafsende nattetimer. Uansett: Her er første vers i sangen som heter «Skål for kontrarevolusjonen». Den går til samme melodi som raddisenes badekarsang, og teksten er omtrent like blodtørstig som kommunistenes hymne:

Dersom SUF skal fylle badekar med A-L-P-U blod,
Og hvis Norge så skal bygges på Maos røde tro,
Skal vi gripe bajonettene og meie ned hver mann,
Vi blir farlige når vi får blod på tann.

Her kommer en liten saksopplysning: Forkortelsen SUF refererer til Sosialistisk Ungdomsforbund. Dette var Sosialistisk Folkepartis ungdomsorganisasjon, som skilte lag med moderpartiet i 1969 og endret navn til først SUF (m-l) og deretter Rød Ungdom.

Den andre verselinjen halter forresten ganske mye, i likhet med partiets politikk. Refrenget er ikke stort bedre, men det går jo an å synge det på et vis. Her drømmer Fremskrittspartiets forløpere om den militære bevegelsen som oppstod i Russland i 1917, i kjølvannet av den russiske revolusjonen. Formålet var å bekjempe bolsjevikene og Den røde armé:

Skål for kontrarevolusjonen
Skål for kontrarevolusjonen
Skål for kontrarevolusjonen
Og for tsarens hvite hær

I annet vers går ferden til Sovjetunionen, hvor det røde tyranniet skal tvinges på retrett. Deretter er det Mao i Kina som står for tur; han skal henges i et digert epletre. Jada. Her må det understrekes at min samler-slektning IKKE sympatiserte med Anders Langes parti, hen hørte nok heller hjemme på den andre siden av den politiske skalaen. Hen har nok vært i Molde i embeds medfør, for å si det sånn. De som kjenner meg og familien godt, skjønner nå sammenhengen.

Høyresida hadde flest skrivefeil

Det hører med til historien at ALP-guttene mente at dette skulle synges til en melodi som de kalte «Tom Brown’s baby», men det er faktisk slik at sangen heter «John Brown’s Body». Er’e så nøye, a? Dette er symptomatisk for den norske høyresida gjennom mange tiår: Vi som studerte på Blindern på 1970-tallet la fort merke til at høyrefolkas veggaviser hadde mange flere skrivefeil enn de som kom fra venstresida.

Jeg skriver ikke av alle de fire versene i «Tom Brown’s baby», de kan du heller finne i en av illustrasjonene til denne artikkelen. De som er interessert i flere detaljer, kan få tilsendt en pdf-versjon av hele sangheftet.

Anders Lange-ungdommene har også forfattet en alternativ tekst til denne melodien, som de fortsatt påstår å hete «Tom Brown’s baby». Der drømmer de om at alle arbeidere skal få gratis øl, at Mao skal henges i «the nearest appletree», og at sjefene skal få gratis whisky. Det er jo forskjell på folk, ikke sant?

«Vi skjøt hver jævla kommunist»

Her har ALP-ungdommen lagd en blodtørstig versjon av en sang som egentlig drømmer om fred på jord. Ikke helt lekkert, kanskje.

Heftet inneholder også en svært blodtørstig tekst som går til melodien «I natt jag drömde». Denne er jo innspilt i utallige variasjoner; den ble for eksempel ganske populær med Anita Hegerland, for ikke å glemme John Denver. Den ble til og med sunget av Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen junior, med Ole Paus på gitar! Dette er altså en sang som opprinnelig ble sunget av fredsaktivister, men ALP-ungdommene har snudd budskapet på hodet:

I natt jeg lå og drømte at hver mann fikk sitt gevær.
Vi skjøt hver jævla kommunist, og Gustavsen især.
Vi ryddet opp i Folkets hus, erobret NRK,
Og spydde propaganda ut, og gjett om den var blå!

Vi overtok regjeringsmakt, og sløyfet skjema og tvang,
Og Anders Langes Hundeavis, ble vårt regjeringsorgan
Da ville det blitt fred på jord, og Dagbla’ ville blitt blå,
John Lyng han ble benådiget, men han var en av de få …

For de som ikke har levd så lenge: Finn Gustavsen var en norsk politiker som blant annet satt på Stortinget i periodene 1961–1969 og 1973–1977, og som var formann i Sosialistisk Folkeparti i 1971–1975. Han var også med på å stifte Sosialistisk Folkeparti i 1961, etter at han og flere andre i kretsen rundt ukeavisa Orientering ble ekskludert fra Arbeiderpartiet – som også ble kalt Høyrbeiderpartiet på denne tida. John Lyng var Høyre-mann og Norges statsminister fra 28. august til 25. september 1963, og Hundeavisen var det opprinnelige navnet på Anders Langes avis.

De Reactionære tar Bladet fra Munden

Resten av sangene i heftet er stort sett drikkeviser, som for så vidt er morsomme. «No ser eg atter slik glas og flaskar / som dei eg i min tyrste draume såg»: Du skjønner tegninga. Men drikkevisene er verken politiske eller voldelige i sin natur, så vi hopper derfor straks til sang nr. seks, som går på melodien «Vi ere en nasjon vi med». Her er ærligheten intet annet enn grenseløs, og tekstforfatteren er så bramfri og reaksjonær at han bruker rettskrivningen fra dansketida:

Vi er en reaction vi med, vi smaa og Anders Lange
Vor pængesek vi frydes ved, og vore Aktier mange
Vort Hjerte veed, vort Øie ser,
At vi kan tiene mer og mer,
hvis vi udbytter fler og fler,
helst rigtig mange gange.

Mer gult er græsset intetsteds, mer ondt kan ingen ha’ det,
end i det Land hvor vi tilfreds, ha’r gjort saa megen Skade,
det vil vi plyndre til vor Død
med Reactionens sorte Glød,
den enes Død, den andens Brød,
hans Smør, hans Marmelade.

Vi sidder i vor trygge Magt, og skrur vor Tid tilbake,
i vore Hænder er der lagt, at dele Magtens Kage.

Og hvos de vaagner op en gang,
og bryder Lænke, Baand og Tvang,
istæmme vi vor sorte Sang,
saa bli’r de atter svage.

For Reactionens Fødeland vi denne Skaal udtømme,
og hvis vi først faar Blod paa Tand, om mere Blod vi drømme
for Reaction, for Svært og Staal, for Tyrrani og Hæksebaal,
for alle mørke Magters maal
vi denne Skaal udtømme»

SKAAL !

…………

P.S. 1: Det påstås fra tid til annen at samfunnet er blitt mer polarisert i takt med fremveksten av Facebook og andre digitale medier, og at alt var bedre før. Men ALPs sanghefte fra 1970-tallet antyder at samfunnsdebatten var ganske polarisert også på den tida.

P.S. 2: Eventuelle skrivefeil eller haltende verselinjer i sangtekstene er ikke bloggerens ansvar, de har vært der helt siden 1970-tallet. Som allerede nevnt: Høyresida i norsk politikk har alltid hatt de fleste skrivefeilene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s