Mediene bør faktasjekke seg selv – og Snåsamannen

VG, Dagbladet, NRK og TV2 har gått sammen om å etablere nettstedet faktisk.no, med en stab som skal faktasjekke samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge. Det er stort sett politikere som får gjennomgå — men når mediene faktasjekker andre grupper, singler det stygt i glasshuset.

Det er i prinsippet et fremskritt hvis toneangivende norske medier vil satse mer på fakta og etterrettelighet, og det er heldigvis ikke bare politikere som hittil er blitt utsatt for faktasjekkerne. Dagens Næringsliv har for eksempel fått kritikk for å skrive at Stortinget ansatte en egen konditor for blant annet å bake makroner, men det er visstnok ikke bakt en eneste makron på Stortinget så langt.

Det bør bli mer faktasjekking av mediene i tiden framover. En av de «fake news»-historiene som har irritert meg mest de siste årene, er de stadige påstandene om at Snåsamannen – Joralf Gjerstad – er synsk. Det er han ikke, men han tror det sikkert selv. Verre er det at en hærskare av late og kritikkløse journalister har trodd på vrangforestillingen og etterplapret de feilaktige påstandene om Snåsamannens synskhet, formodentlig i den tro at sludder selger aviser. Jeg ser fram til at redaksjonene som står bak faktisk.no heretter slutter å spre ukritiske påstander om «synske» personer.

Viggo på jordet
NRKs daværende seniorreporter Viggo Johansen inviterte Joralf Gjerstad til studio for å portrettintervjue ham i programserien «Viggo på lørdag» 2. oktober 2010, og her gikk Johansen i den fellen mange andre journalister hadde gått i tidligere: Han stilte ikke kritiske spørsmål, men tok alle påstander fra Snåsamannen for god fisk. Programmet ble sendt i forbindelse med lanseringen av Gjerstads nye bok Den gode kraften på Gyldendal forlag.

Johansen åpnet programmet med å si (ordrett sitat) til Snåsamannen at «Du er helbreder og synsk. Hva betyr det?». Men Dette Stemmer Ikke I Det Hele Tatt! Det er ikke sant! Dette påpekte jeg allerede i boka mi, Helbredernes hemmeligheter, som ble utgitt på Spartacus forlag i 2012. Resten av teksten i dette debattinnlegget er hentet (med noen små justeringer) fra kapittel 11 i den boka, med tittelen «Ukritisk mediedekning av alternative fortellinger».

Mange andre journalister har fremsatt like tøvete påstander som Viggo Johansen gjorde den gangen, og det er ille. Men etter min mening er det ekstra ille at en seniorreporter i selveste «statskanalen», som vi alle tvinges til å abonnere på, tyr til slike slurvete knep for å få opp seertallene.

På Johansens spørsmål svarte Gjerstad at «Jeg har den egenskapen at jeg kan helbrede folk», og dermed var tonen satt for resten av programmet. Gjerstad fortalte om sin egen påståtte synskhet: «Når noen spør om jeg vil hjelpe den og den som er borte, da setter jeg meg ned og tenker til jeg får evnen til å se dem. Og det får jeg».

Alle har skjeve hornhinner
Viggo Johansens intervju med Joralf Gjerstad falt sammen med en endring i medienes omtale av Snåsamannen. Mediene hadde tidligere konsentrert seg om å beskrive Snåsamannen som i hovedsak en beskjeden kar som hadde hjulpet 50 000 mennesker med helseplagene deres, men nå ble det fokusert sterkere på den angivelige synskheten hans. Det er ikke helt uvanlig at alternative behandlere hevder at de er synske, i den forstand at de har en overnaturlig eller uforklarlig tilgang på kunnskap. Derfor er det interessant å se litt nærmere på grunnlaget for disse påstandene.

Snåsamannens tilhengere hadde også tidligere påstått at mannen er klarsynt eller synsk. Den profilerte advokaten Cato Schiøtz ble for eksempel imponert da Snåsamannen fortalte at fru Schiøtz hadde skjeve hornhinner, og dette kunne Snåsamannen vite til tross for at han aldri hadde møtt henne. Opplysningen ble senere bekreftet av fru Schiøtz’ optiker, og dermed var Snåsamannens overnaturlige evner angivelig bekreftet. Men da jeg spurte optikeren min på Ski Storsenter hva hun mente om saken, smilte hun beskjemmet og fortalte at alle har mer eller mindre skjeve hornhinner. Dette er ikke noe problem for det store flertallet, som kanskje ikke engang merker skjevheten.

Snåsamannen trengte derfor ikke spesielle evner for å hevde at advokat Cato Schiøtz’ kone hadde skjeve hornhinner. Hvem som helst kan si til hvem som helst at «din ektefelle eller partner har skjeve hornhinner», og i de aller fleste tilfeller vil påstanden være korrekt. Men magisk, det er påstanden ikke.

Skrøner om skredet i Vefsn
Den mest kjente blant de nyere historiene om Snåsamannens synske evner tar utgangspunkt i en skredulykke i Vefsn kommune i Nordland 16. mai 2010. Fire mennesker omkom i skredet, og det tok lang tid å finne den siste omkomne – så lang tid at Snåsamannen følte seg kallet til å ringe søkelederen og si noe uklart om hvor han «så» at den døde lå. Deretter gikk det ikke lang tid før den omkomne ble funnet, og dette ble senere presentert i flere medier som en bekreftelse på at Snåsamannen er synsk. Men et nærmere ettersyn viser at påstanden er fullstendig ubegrunnet.

Det som skjedde den dagen, var at et turfølge på fem kvinner og tre menn var på vei til den 1193 meter høye Jamtfjelltinden. Det var mildvær og mye snøsmelting den dagen, og turfølget visste ikke at store mengder smeltevann var blitt demt opp av en ispropp innerst i elveløpet i dalføret Storkyla. Da demningen plutselig brast ved 14–tiden, førte det til at enorme mengder med snøsørpe samt jord, stein, is og vann fosset nedover elveløpet og traff turfølget. De åtte turdeltakerne ble tatt av skredmassene, men litt lenger nede delte skredet seg i to da det traff en liten fjellrygg. Der klarte fire personer å berge seg inn på fast grunn, mens de andre fire fulgte med skredet videre nedover og omkom. Etter at skredet hadde stanset, klarte de overlevende på fjellryggen ganske raskt å finne to av de omkomne. Deretter gikk to av de overlevende for å hente hjelp, mens én ble igjen sammen med en overlevende som hadde stygge bruddskader. Hjelpekorpset ble alarmert ca. kl. 05 neste dag, og noen timer senere ble fire overlevende og to omkomne hentet ut med redningshelikopter.

Dagen etter gikk det flere nye skred i området, og det videre redningsarbeidet ble innstilt i påvente av en vurdering fra skredeksperten Erik Hestnes ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Den 19. mai mente Hestnes det var trygt å gå inn i området med søkemannskaper og skredhunder, og i samarbeid med søkeledelsen identifiserte han en primær søketeig hvor det var mest sannsynlig å finne de to siste omkomne. Fredag 21. mai ble den tredje omkomne funnet, midt i den primære søketeigen. Den fjerde og siste omkomne ble funnet 27. mai, hele 11 dager etter skredet, til tross for at også denne omkomne lå midt i den primære søketeigen.

En overnaturlig telefonsamtale?
Da Viggo Johansens intervju med Joralf Gjerstad ble sendt i oktober 2010, mer enn fem måneder senere, kom gjesten tilsynelatende uoppfordret inn på leteaksjonen i Vefsn. Gjerstad fortalte at han hadde hatt en telefonsamtale med søkelederen Oddgeir Johansen før den siste omkomne ble funnet – visstnok to dager før – og i løpet av samtalen beskrev han et syn. Snåsamannen kunne blant annet se en bekk som rant nedover dalsiden, og han fortalte følgende til søkelederen:

Ser du bekken som renner nedover dalsida der? Ser du raset som har vært? Ser du lenger hitover, der det er snø?

Snåsamannen «så» også en grønn flekk hvor kvinnen lå. To dager senere ble den omkomne funnet «på den plassen Snåsamannen hadde sagt», ifølge en rekke medieomtaler.

Det er pussig at Viggo på lørdag-redaksjonen, og mange andre redaksjoner, valgte å overse en helt annerledes og mer nøktern beskrivelse av hendelsesforløpet i Helgeland Arbeiderblad. Denne beskrivelsen er i overensstemmelse med en intern rapport som ble skrevet etter søket, og som ikke nevner Snåsamannen med et ord:

En skredekspert og to andre fra Røde Kors samt åtte mann fra HV ble satt inn i søket torsdag morgen. I tillegg var to personer kommet fra Svalbard med en såkalt snøradar og en svensk fjellredningsmann søkte torsdag med en spesiell søkeenhet.

Klokka 11.20 kom den etterlengtede beskjeden om at letemannskapene har funnet kvinnen som har vært savnet siden raset i Jamtfjellet 16. mai, bekrefter konstituert stabssjef Roar Tøgersen.
Kvinnen ble funnet ved hjelp av søkestang om lag fire-fem meter fra stedet der søstera (…) ble funnet fredag i forrige uke. Før dette funnet hadde hundene markert kraftig på funnstedet.

Det hører med til historien at telefonsamtalen mellom Joralf Gjerstad og søkelederen fant sted på et tidspunkt da både tv-kanaler, papiraviser og nettaviser hadde publisert store oversiktsbilder av skredområdet i Jamtfjelltinden. NRK hadde til og med publisert en video av rasområdet, filmet fra helikopter, da telefonsamtalen fant sted. Det var derfor ikke vanskelig å gi en upresis beskrivelse av hvordan området så ut.

Funnstedet var allerede påvist
Er denne hendelsen et bevis for at Snåsamannen er synsk Nei, jeg tror ikke det. I dette tilfellet visste redningsmannskapene hvor det var mest sannsynlig å finne den siste omkomne før Snåsamannen ringte, og der fant de henne også.

Joralf Gjerstads egen beskrivelse av funnstedet i «Viggo på lørdag» er svært upresis, men i en telefonsamtale med søkelederen kan en slik beskrivelse oppfattes som presis, fordi søkelederen allerede vet hvor han skal lete. Det er i det hele tatt vanskelig å vurdere hva som foregikk i løpet av denne samtalen, uten å ha gått detaljert gjennom et opptak av den – men noe slikt opptak finnes naturligvis ikke. Kanskje Snåsamannen ubevisst brukte noen av de kaldlesingsteknikkene som er beskrevet i et eget kapittel i boka, og som innebærer at den egentlige informasjonsstrømmen gikk fra søkelederen til Snåsamannen og ikke omvendt.

Han tror det sikkert selv
Det ovenstående er for så vidt ikke ment som en kritikk av Snåsamannen. Det er ingen grunn til å tro at han forsøkte å bløffe Cato Schiøtz da han sa at fru Schiøtz hadde skjeve hornhinner, og det er ingen grunn til å tro at Snåsamannen mente å narre nasjonen da han påstod at han visste hvor den siste omkomne etter skredet i Vefsn kunne finnes. Snåsamannen er sannsynligvis ærlig overbevist om sine egne evner. Kritikken er isteden rettet mot Viggo Johansen og mange andre journalister og redaktører, som gjerne kan bli mer kritiske i sin dekning av påstander om synskhet og andre alternative spørsmål.

Et siste ord til de som synes at én historie som motbeviser forestillingen om at Snåsamannen er synsk, ikke forandrer noen ting. Han har jo vært synsk så mange andre ganger?

Nei, det har han ikke. Sakprosaforfatteren Ronnie Johanson utga i 2012 den vesle boka «Profeten fra Snåsa» på Religionskritisk forlag, og der går han gjennom alle kjente spådommer og  tilfeller av «synskhet» som Joralf Gjerstad har kommet med. Og ALLE SAMMEN blir plukket fra hverandre, sønder og sammen. Snåsamannen hverken er eller har vært synsk, men påstanden om hans synskhet selger visstnok aviser.

Viggo Johansens intervju med Snåsamannen er ikke lenger tilgjengelig på nrk.no.

Urteekstrakter kan virke mot Alzheimers

Johannesurt og gresk fjellte kan stanse utviklingen av Alzheimers sykdom, viser studier på mus.

Johannesurt inneholder stoffer som ser ut til å kunne stanse utviklingen av Alzheimers sykdom. Foto: Wikimedia Commons.

Johannesurt inneholder stoffer som ser ut til å kunne stanse utviklingen av Alzheimers sykdom. Foto: Wikimedia Commons.

Professor Jens Pahnke og forskere ved Universitetet i Oslo legger nå fram resultater som kan tenne nytt håp hos mennesker med risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. Samtidig snur de opp/ned på en del vante forestillinger om sykdommen.

– Mye tidligere forskning har tatt utgangspunkt i at Alzheimers sykdom skyldes en antatt overproduksjon av skadelig beta-amyloid, et proteinfragment som hoper seg opp i hjernen og fører til nevrondød og sykdomsutvikling. Men hos flertallet av Alzheimer-pasienter er det ingen slik overproduksjon. Vi har påvist at det isteden er utskillingen av skadelige proteiner som svikter hos mange Alzheimer-pasienter. Redusert utskilling kan jo også føre til en opphoping i hjernen, sier professor Jens Pahnke.

Testet urteekstrakter
Hvis det er sånn at Alzheimers sykdom – og andre hjerneødeleggende sykdommer – ikke skyldes en overproduksjon av skadelige proteiner, men isteden en svekket utskilling, åpner det seg en mulighet for at sykdommene kan bekjempes ved å reparere denne utskillingen. Pahnke og kollegene har undersøkt den teorien, blant annet ved å teste ekstrakter fra ca. 150 urter som har vært brukt i naturmedisinen for å motvirke aldring og svekket hjernefunksjon.

Resultatene er oppsiktsvekkende og tyder på at to av de testede urtene inneholder stoffer som kan reparere utskillingen av skadelige proteiner og stanse utviklingen av Alzheimers sykdom: Prikkperikum, også kalt johannesurt (Hypericum perforatum), og middelhavsplanten Sideritis scardica, som blir kalt gresk fjellte i Norge.

Les hele artikkelen på forskning.no
Forskerne bak det nye funnet: Veterinæren Iván Eiriz Delgado (t.v.) og nevroforskerne Jens Pahnke og Markus Krohn ved Pahnke Lab i Oslo. Foto: Bjarne RøsjøLes hele artikkelen på NRK Viten
Les mer om Pahnkelab

Bildet: Forskerne bak det nye funnet: Veterinæren Iván Eiriz Delgado (t.v.) og nevroforskerne Jens Pahnke og Markus Krohn ved Pahnke Lab i Oslo.

Til kamp mot den ukjente demens-sykdommen

Demens med Lewy-legemer er en uhelbredelig og nokså vanlig demens-sykdom, men er mindre kjent og utforsket enn Alzheimers og Parkinsons sykdom. Nå tennes et nytt håp, etter at et felleseuropeisk forskningsprogram har bestemt seg for å ta opp kampen mot sykdommen.

Demens-forskeren Dag Aarsland har nettopp avsluttet et internasjonalt prosjekt, med deltakelse fra 12 land og 20 forskningssentre, som gikk ut på å utforme retningslinjer og anbefalinger for hvordan man skal gjennomføre longitudinelle kohortstudier av demens med Lewy-legemer.

– Prosjektet ble finansiert av det felleseuropeiske programmet for nevrodegenerative sykdommer, JPND (EU Joint Programme – Nevrodegenerative Disease Research). Dette var et forarbeid som måtte gjøres før forskningen på DLL kunne begynne for alvor, og nå er det utlyst en konkurranse om midler til den egentlige forskningen, sier Dag Aarsland.

Dag Aarsland er forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) ved Stavanger Universitetssjukehus og professor i klinisk demensforskning vid Karolinska Institutet i Sverige.

Dag Aarsland er forskningsleder ved Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM) ved Stavanger Universitetssjukehus og professor i klinisk demensforskning vid Karolinska Institutet i Sverige.

Les hele intervjuet på Nevronors nettsider
Les artikkelen på forskning.no
Robin Williams hadde demens med Lewy-legemer

Hjernevask mens du sover

Hjernen er helt avhengig av søvn for å kunne fungere, men forskerne har aldri kommet til bunns i hvorfor vi egentlig trenger søvn. Nå viser det seg at hjernen har en «vaskemaskin» som begynner å fjerne avfallsstoffer idet du sovner, og som skrus av når du våkner igjen.

– Årsaken til at «vaskemaskin-mekanismen» ikke er blitt oppdaget tidligere, er kanskje at den foregår i de forholdsvis lite studerte gliacellene. Det meste av hjerneforskningen har hittil fokusert på nevronene, forteller professor Erlend Nagelhus ved Universitetet i Oslo. Han presenterte sin forskning i et hovedforedrag under NevroNor-konferansen på Gardermoen i november.

Nagelhus har samarbeidet i mange år med professor Maiken Nedergaard ved University of Rochester i USA. Hun lanserte nylig en teori om at søvnperioden til å vaske vekk avfallsstoffer som er blitt samlet opp under dagens arbeid, og teorien bygger på resultater fra professor Nagelhus’ forskergruppe i Oslo.

Les mer på forskningsprogrammet Nevronors nettsider

Les mer på forskning.no, hvor artikkelen pr 8. januar 2015 var delt 4900 ganger til Facebook

Hør mer: NRKs program Ekko har intervjuet Erlend Nagelhus om gliacellenes hjernevask

Hjernens nattlige «vaskemaskin» består av en spesiell type gliaceller som kalles astrocytter, fordi de er stjerneformede. Astrocyttene har små vannkanaler (mørkeblått) som pumper overskuddsvæske og avfallsstoffer ut i en hylse som omgir blodårene i hjernen. Illustrasjon: Emblem, Nagelhus og Lothe, UiO.

Hjernens nattlige «vaskemaskin» består av en spesiell type gliaceller som kalles astrocytter, fordi de er stjerneformede. Astrocyttene har små vannkanaler (mørkeblått) som pumper overskuddsvæske og avfallsstoffer ut i en hylse som omgir blodårene i hjernen. Illustrasjon: Emblem, Nagelhus og Lothe, UiO.