Author Archives: Bjarne Røsjø

Brede fotograf-spor etter halvannen mannsalder i NRK

Posted on by 2 kommentarer

Jeg husker ennå den dagen navnet hans dukket opp på tv-skjermen for første gang. «Foto: Brede Røsjø» stod det, mot slutten av et program. Deretter tok det bare noen sekunder før mammas venninner i Enebakk ringte for å gratulere med sønnen. Det var nemlig stort – svært stort – å jobbe i NRK på 1970-tallet.

Tekst: Bjarne Røsjø

Storebror Brede Røsjø døde på sykehjemmet Aspøy omsorgssenter i Ålesund 16. mars 2024, etter å ha bodd der i drøyt to år. Det var tungt å se hvordan han forsvant gradvis inn i Alzheimer-sykdommen, som begynte å feste grepet i ham allerede i 2015. Men i ettertid vil jeg huske Brede som den muntre broren, den dyktige fotografen, den gode turkameraten, og mye annet.

Denne bloggen handler om Bredes virke som NRK-fotograf i om lag halvannen mannsalder, og dere finner lenker til en rekke av hans programmer lenger ned i teksten. Han har satt store og brede spor etter seg,  hehe. OBS: Her bruker jeg lærebok-definisjonen av en mannsalder som det gjennomsnittlige «tidsrommet mellom to generasjoner», som er ca. 30-33 år. Brede virket i NRK i ca. 46 år, og nærmere en og en halv mannsalder er det vanskelig å komme.

Begynte med Kodak Brownie
Brede ble tidlig interessert i fotografi og kjøpte seg sitt første stillbildekamera – en Kodak Brownie – for pengene han fikk til konfirmasjonen. Litt senere kjøpte han også et filmkamera, med en slags opptrekksmotor koblet til ei sveiv på utsiden av kameraet. Når fjæra i motoren var fullt opptrukket inneholdt den nok energi til å lage opptak som varte i ca. ett minutt tror jeg. Dere skjønner at Brede fort lærte seg å planlegge opptakene og lage gode og kompakte visuelle fortellinger.

Bildet: Brede i aksjon med kameraet i 2015, med hans kjære Ålesund i bakgrunnen. Fotograf: Ukjent – funnet i Bredes arkiv.

Les mer

Rausjø: Den lille skogsgrenda som fikk tilbake navnet sitt

Posted on by Legg igjen en kommentar

Det var en gang ei lita skogsgrend som het Rausjø, og det navnet hadde grenda hatt så lenge noen kunne huske. Grenda lå vakkert til inne i Østmarka, og i sine glansdager hadde grenda både skole, postkontor og arbeidsplasser.

Øvresaga ligger nå i Rausjøgrenda igjen, ikke i «Raudsjø», etter at Statens Kartverk har fattet nytt vedtak i saken. Foto: Bjarne Røsjø.

Den første bebyggelsen i Rausjøgrenda var på plass allerede rundt 1650, da demningen i utløpet av Rausjøen ble bygd for å skaffe vann til de første vannsagene i denne delen av Østmarka. Rausjøbruket vokste etter hvert og hadde på det meste 11 plasser og bortimot 100 fastboende; det var midt på 1800-tallet, mens aktiviteten med hogst, sagbruk, tømmerfløting og plankekjøring til hovedstaden var på sitt høyeste. Senere kom nedgangstidene, og for å gjøre en lang historie kort: På 1950-tallet ble mange av plassene avfolka. Da hadde grenda allerede mistet både skolen og postkontoret. På 1960-tallet mistet grenda navnet sitt også!

På 1960-tallet bestemte nemlig samnorsk-forkjemperne i det som da het Norsk Språknemnd seg for at grenda i Østmarka skulle hete «Raudsjø», og begrunnelsen var at dette var et fargenavn. Det var liksom et eller annet rødt eller raudt inni der, mente de, men folket som bodde i Rausjø eller var kjent i Østmarka ble aldri spurt. Ikke var det spesielt mye rødt der inne heller, bortsett fra malingen på Øvresaga og de andre bygningene der inne.

Les mer

«Vi skjøt hver jævla kommunist, og Gustavsen især»

Posted on by Legg igjen en kommentar

«Vi vil fylle våre badekar med Unge Høyres blod», sang man i venstreradikale kretser på 1970-tallet. Men at ungdomsorganisasjonen i Anders Langes parti – det senere Fremskrittspartiet – hevnet seg med å lage tilsvarende nidviser, er det ikke mange som vet.

Drikkeviser som denne er uløselig forbundet med årsmøter i Fremskrittspartiet. Men på 1970-tallet hadde de også saftigere saker i omløp!

Jeg kjenner opptil flere mennesker med et sterkt samlerinstinkt (ingen nevnt, ingen glemt). Nå har det blitt min oppgave å sortere og sanere i arkivet som tilhører en samle-interessert slektning, og den jobben kan være både kjedelig og støvete. Men heldigvis: Av og til dukker det opp vaskeekte gullkorn i kaoset.

Først, litt folkeopplysning. På 1970-tallet var det ganske vanlig i venstreradikale kretser å synge om den kommende revolusjonen noen fantaserte om (ikke jeg, men jeg hang litt i utkanten av miljøet). En ofte framført sang gikk som dette:

Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod
Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod
Vi skal fylle våre badekar med Unge Høyres blod!
When the red revolution comes!

Les mer

I TØMMERFLØITEN FOR 50 ÅR SIDEN

Posted on by 5 kommentarer
Bildet viser det som er igjen av demningen som gjorde de tre Kjerrmåsatjerna til et stort tjern, som Konrad og kameratene kunne bruke til tømmerfløting. 
Oppslagsbildet: Det vesle som er igjen etter demningen som gjorde tre små tjern til et stort Kjerrmåsatjern.
Konrad Røsjø (1870-1952) deltok i tømmerfløting i Østmarka da han var tenåring, sammen med broren Hans Julius (1865-1930). Senere ble han bruksbestyrer i Rausjø. Foto: Privat / Turid Røsjø Sodeland.

Konrad Røsjø skrev flere tekster som ble publisert i Morgenposten på 1930-tallet, og som gir et unikt innblikk i Østmarkas nære historie. Her forteller Konrad om da han som 14-åring var med på tømmerfløting i 1885.

«Vi var av skogfullmektigen tilsagt å møte ved Kjerrmåsatjerna1 for å delta i tømmerfløiten, og da min bror og jeg2, samt min jevnaldrende kamerat Julius, kom, var der samlet noen og tyve mann som gikk i gang med utslaget av det tømmer som lå i store velter ved Kjerrmåsabekken. Det var tømmer i de tider, ikke som nu noen pinner bare, nei topp under 7 ½ tomme var sjelden den tid og toppmålet på det tykkeste nær op til 24 tommer.

Min kamerat var 15 og jeg 14 år. Vi fikk plass som utstikkere, dvs. vi måtte lede tømmeret gjennom sundet og ut på sagdammen. Vi stakk mest ut fra land, men måtte ofte ta to stokker og stå på for med dem å bomme tømmeret ut.
Arbeidet gikk med liv og lyst. Det dundret som torden hele dagen av utslaget fra de høie tømmervelter, og latter og tilrop høres fra alle kanter, hvis en var så uheldig å jumpe i vannet. Enda det var ute i mai, var der sne mellom og under lunnene.

Les mer

Den glemte historien om det viktigste kvalitetstiltaket i norsk forskning

Posted on by Legg igjen en kommentar

For 20 år siden var alle enige om at kvaliteten på norsk forskning måtte heves – men hvordan? «Fødselshjelperne» Kari Kveseth og Viggo Mohr forteller den glemte historien om hvordan det viktigste kvalitetstiltaket i norsk forskning ble til, og fire fremragende forskere – blant dem to nobelprisvinnere – forteller hvordan det var å være med fra starten.

En internasjonal komité har nylig fastslått at ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har vært en suksess, helt siden de første sentrene ble utpekt i 2002. – SFF-ordningen har fremmet vitenskapelig kvalitet i internasjonal toppklasse og hatt svært positiv effekt på det norske forskningssystemet, står det i komiteens rapport.

At SFF-ordningen ble en suksess, skyldes blant annet at den hadde vært grundig forberedt og utredet i flere år før den ble vedtatt. Ordningen ble omsider «unnfanget» 30. juni 2000: Da ble Norges forskningsråds SFF-utredning oversendt til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), som vedtok ordningen i løpet av høsten samme år.

Norge fikk altså sine 13 første Sentre for fremragende forskning (SFF) i 2002, og tolv år senere vanket det nobelpriser til to av de første SFF-lederne: Edvard og May-Britt Moser. Men – hvordan begynte det egentlig, og hvem var det som hadde ideen?

Les mer

Tenk om mediene hadde faktasjekket Snåsamannen

Posted on by Én kommentar

En av medienes «fake news»-historier som har irritert meg mest de siste årene, er de stadige påstandene om at Snåsamannen – Joralf Gjerstad – var synsk. Det var han ikke, men han trodde det kanskje selv.

Snåsamannen (1926-2021) fikk i sin tid mye oppmerksomhet omkring påstandene om at han var synsk, og den påståtte synskheten ble slukt rått av en liten hærskare med late journalister som trodde at ukritisk bladsmøreri selger aviser. Men sannheten er vel heller at redaksjoner som publiserer sludder og «fake news» i det lange løp mister tillit – og inntekter. Les mer