Tag Archives: Østmarka

Rausjø: Den lille skogsgrenda som fikk tilbake navnet sitt

Det var en gang ei lita skogsgrend som het Rausjø, og det navnet hadde grenda hatt så lenge noen kunne huske. Grenda lå vakkert til inne i Østmarka, og i sine glansdager hadde grenda både skole, postkontor og arbeidsplasser.

Øvresaga ligger nå i Rausjøgrenda igjen, ikke i «Raudsjø», etter at Statens Kartverk har fattet nytt vedtak i saken. Foto: Bjarne Røsjø.

Den første bebyggelsen i Rausjøgrenda var på plass allerede rundt 1650, da demningen i utløpet av Rausjøen ble bygd for å skaffe vann til de første vannsagene i denne delen av Østmarka. Rausjøbruket vokste etter hvert og hadde på det meste 11 plasser og bortimot 100 fastboende; det var midt på 1800-tallet, mens aktiviteten med hogst, sagbruk, tømmerfløting og plankekjøring til hovedstaden var på sitt høyeste. Senere kom nedgangstidene, og for å gjøre en lang historie kort: På 1950-tallet ble mange av plassene avfolka. Da hadde grenda allerede mistet både skolen og postkontoret. På 1960-tallet mistet grenda navnet sitt også!

På 1960-tallet bestemte nemlig samnorsk-forkjemperne i det som da het Norsk Språknemnd seg for at grenda i Østmarka skulle hete «Raudsjø», og begrunnelsen var at dette var et fargenavn. Det var liksom et eller annet rødt eller raudt inni der, mente de, men folket som bodde i Rausjø eller var kjent i Østmarka ble aldri spurt. Ikke var det spesielt mye rødt der inne heller, bortsett fra malingen på Øvresaga og de andre bygningene der inne.

Les mer

I TØMMERFLØITEN FOR 50 ÅR SIDEN

Bildet viser det som er igjen av demningen som gjorde de tre Kjerrmåsatjerna til et stort tjern, som Konrad og kameratene kunne bruke til tømmerfløting.
Oppslagsbildet: Det vesle som er igjen etter demningen som gjorde tre små tjern til et stort Kjerrmåsatjern.
Konrad Røsjø (1870-1952) deltok i tømmerfløting i Østmarka da han var tenåring, sammen med broren Hans Julius (1865-1930). Senere ble han bruksbestyrer i Rausjø. Foto: Privat / Turid Røsjø Sodeland.

Konrad Røsjø skrev flere tekster som ble publisert i Morgenposten på 1930-tallet, og som gir et unikt innblikk i Østmarkas nære historie. Her forteller Konrad om da han som 14-åring var med på tømmerfløting i 1885.

«Vi var av skogfullmektigen tilsagt å møte ved Kjerrmåsatjerna1 for å delta i tømmerfløiten, og da min bror og jeg2, samt min jevnaldrende kamerat Julius, kom, var der samlet noen og tyve mann som gikk i gang med utslaget av det tømmer som lå i store velter ved Kjerrmåsabekken. Det var tømmer i de tider, ikke som nu noen pinner bare, nei topp under 7 ½ tomme var sjelden den tid og toppmålet på det tykkeste nær op til 24 tommer.

Min kamerat var 15 og jeg 14 år. Vi fikk plass som utstikkere, dvs. vi måtte lede tømmeret gjennom sundet og ut på sagdammen. Vi stakk mest ut fra land, men måtte ofte ta to stokker og stå på for med dem å bomme tømmeret ut.
Arbeidet gikk med liv og lyst. Det dundret som torden hele dagen av utslaget fra de høie tømmervelter, og latter og tilrop høres fra alle kanter, hvis en var så uheldig å jumpe i vannet. Enda det var ute i mai, var der sne mellom og under lunnene.

Les mer