Den glemte historien om det viktigste kvalitetstiltaket i norsk forskning
For 20 år siden var alle enige om at kvaliteten på norsk forskning måtte heves – men hvordan? «Fødselshjelperne» Kari Kveseth og Viggo Mohr forteller den glemte historien om hvordan det viktigste kvalitetstiltaket i norsk forskning ble til, og fire fremragende forskere – blant dem to nobelprisvinnere – forteller hvordan det var å være med fra starten.
En internasjonal komité har nylig fastslått at ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har vært en suksess, helt siden de første sentrene ble utpekt i 2002. – SFF-ordningen har fremmet vitenskapelig kvalitet i internasjonal toppklasse og hatt svært positiv effekt på det norske forskningssystemet, står det i komiteens rapport.
At SFF-ordningen ble en suksess, skyldes blant annet at den hadde vært grundig forberedt og utredet i flere år før den ble vedtatt. Ordningen ble omsider «unnfanget» 30. juni 2000: Da ble Norges forskningsråds SFF-utredning oversendt til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), som vedtok ordningen i løpet av høsten samme år.
Norge fikk altså sine 13 første Sentre for fremragende forskning (SFF) i 2002, og tolv år senere vanket det nobelpriser til to av de første SFF-lederne: Edvard og May-Britt Moser. Men – hvordan begynte det egentlig, og hvem var det som hadde ideen?
Les mer