Author Archives: Bjarne Røsjø

I TØMMERFLØITEN FOR 50 ÅR SIDEN

Bildet viser det som er igjen av demningen som gjorde de tre Kjerrmåsatjerna til et stort tjern, som Konrad og kameratene kunne bruke til tømmerfløting.
Oppslagsbildet: Det vesle som er igjen etter demningen som gjorde tre små tjern til et stort Kjerrmåsatjern.
Konrad Røsjø (1870-1952) deltok i tømmerfløting i Østmarka da han var tenåring, sammen med broren Hans Julius (1865-1930). Senere ble han bruksbestyrer i Rausjø. Foto: Privat / Turid Røsjø Sodeland.

Konrad Røsjø skrev flere tekster som ble publisert i Morgenposten på 1930-tallet, og som gir et unikt innblikk i Østmarkas nære historie. Her forteller Konrad om da han som 14-åring var med på tømmerfløting i 1885.

«Vi var av skogfullmektigen tilsagt å møte ved Kjerrmåsatjerna1 for å delta i tømmerfløiten, og da min bror og jeg2, samt min jevnaldrende kamerat Julius, kom, var der samlet noen og tyve mann som gikk i gang med utslaget av det tømmer som lå i store velter ved Kjerrmåsabekken. Det var tømmer i de tider, ikke som nu noen pinner bare, nei topp under 7 ½ tomme var sjelden den tid og toppmålet på det tykkeste nær op til 24 tommer.

Min kamerat var 15 og jeg 14 år. Vi fikk plass som utstikkere, dvs. vi måtte lede tømmeret gjennom sundet og ut på sagdammen. Vi stakk mest ut fra land, men måtte ofte ta to stokker og stå på for med dem å bomme tømmeret ut.
Arbeidet gikk med liv og lyst. Det dundret som torden hele dagen av utslaget fra de høie tømmervelter, og latter og tilrop høres fra alle kanter, hvis en var så uheldig å jumpe i vannet. Enda det var ute i mai, var der sne mellom og under lunnene.

Les mer

Den glemte historien om det viktigste kvalitetstiltaket i norsk forskning

For 20 år siden var alle enige om at kvaliteten på norsk forskning måtte heves – men hvordan? «Fødselshjelperne» Kari Kveseth og Viggo Mohr forteller den glemte historien om hvordan det viktigste kvalitetstiltaket i norsk forskning ble til, og fire fremragende forskere – blant dem to nobelprisvinnere – forteller hvordan det var å være med fra starten.

En internasjonal komité har nylig fastslått at ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) har vært en suksess, helt siden de første sentrene ble utpekt i 2002. – SFF-ordningen har fremmet vitenskapelig kvalitet i internasjonal toppklasse og hatt svært positiv effekt på det norske forskningssystemet, står det i komiteens rapport.

At SFF-ordningen ble en suksess, skyldes blant annet at den hadde vært grundig forberedt og utredet i flere år før den ble vedtatt. Ordningen ble omsider «unnfanget» 30. juni 2000: Da ble Norges forskningsråds SFF-utredning oversendt til Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), som vedtok ordningen i løpet av høsten samme år.

Norge fikk altså sine 13 første Sentre for fremragende forskning (SFF) i 2002, og tolv år senere vanket det nobelpriser til to av de første SFF-lederne: Edvard og May-Britt Moser. Men – hvordan begynte det egentlig, og hvem var det som hadde ideen?

Les mer

Tenk om mediene hadde faktasjekket Snåsamannen

En av medienes «fake news»-historier som har irritert meg mest de siste årene, er de stadige påstandene om at Snåsamannen – Joralf Gjerstad – var synsk. Det var han ikke, men han trodde det kanskje selv.

Snåsamannen (1926-2021) fikk i sin tid mye oppmerksomhet omkring påstandene om at han var synsk, og den påståtte synskheten ble slukt rått av en liten hærskare med late journalister som trodde at ukritisk bladsmøreri selger aviser. Men sannheten er vel heller at redaksjoner som publiserer sludder og «fake news» i det lange løp mister tillit – og inntekter. Les mer

Recent Entries »